Hilma af Klint malte noen av den tidlige 1900-tallskunstens mest radikale ikke-forestillende bilder – men gjennom store deler av hennes liv var de nesten usynlige for offentligheten. Hun ble født i 1862, utdannet ved Kunstakademiet i Stockholm og behersket et tradisjonelt figurativt maleri. Parallelt utviklet hun et helt annet bildespråk med spiraler, bokstaver, organiske former og sterke fargefelt. Mellom 1906 og 1915 arbeidet hun med den omfattende serien Målningarna till templet, der De ti største fra 1907 inngår. I dag regnes hun som en sentral pioner innen den tidlige abstraksjonen – men kunsten hennes blir mer interessant dersom man ikke forsøker å gjøre henne til den eneste «oppfinneren» av den.
En akademisk utdannet kunstner med to parallelle spor
Hilma af Klint hadde en solid tradisjonell utdanning. Hun kunne male portretter, botaniske studier og landskap på den måten som ble forventet av en profesjonell kunstner rundt århundreskiftet. Det er viktig, for hennes senere abstraksjon var ikke et resultat av at hun ikke kunne male forestillende. Den var en bevisst søken etter en annen type bilde.
Samtidig var hun dypt interessert i spiritualisme, teosofi og spørsmål om det usynlige. Sammen med fire andre kvinner dannet hun gruppen De Fem. De arbeidet med seanser, automatisk tegning og notater som de oppfattet som budskap fra åndelige nivåer. For en moderne betrakter kan den delen føles fremmed, men den kan ikke skrelles bort uten at kunstverket forandres.
Målningarna till templet, 1906–1915
I 1906 innledet af Klint det prosjektet som skulle bli hennes mest kjente: Målningarna till templet. Serien omfatter nærmere to hundre verk og beveger seg gjennom ulike visuelle systemer. Her finnes geometri, planteformer, sneglespiraler, bokstaver, dualiteter og farger som synes å bære egne betydninger.
Det er fristende å se alt som en kode som bare trenger å løses, men det er ikke nødvendig. Bildene fungerer også uten fasit. De kan være monumentale og lekne på samme tid, nesten grafisk design i ett øyeblikk og kosmologi i det neste.
De ti største – livets aldre i enorm skala
I løpet av 1907 malte Hilma af Klint De ti største, en serie verk som fremstiller ulike stadier i menneskets liv: barndom, ungdom, voksenliv og alderdom. Formatet er nærmest kroppslig. De store papiroverflatene fylles av blomster, spiraler, ovaler, ordfragmenter og pastellfarger.
Det er en av grunnene til at reproduksjoner av serien fungerer så godt på vegg: hvert maleri har en sterk egen komposisjon, men man kjenner tydelig at det inngår i et større system. Et enkelt bilde kan bli et fargefelt i rommet. To eller tre skaper dialog med én gang.
Som reproduksjoner går det også an å se hvor ulike seriens deler er. The Ten Largest No. 1 hører til barndommen, No. 3, Youth til ungdommen og No. 5, Adulthood til voksenlivet. De fungerer hver for seg, men forskjellene blir tydeligere når man ser dem ved siden av hverandre.
Symbolene: svanen, spiralen, fargene og dobbeltheten
Af Klints bildespråk er rikt på tilbakevendende symboler. Svanen dukker opp i en hel serie og kan leses gjennom motsetninger: svart og hvitt, to og ett, materielt og åndelig. Spiralen antyder bevegelse, utvikling og vekst. Botaniske former går igjen, noen ganger tett på naturstudiet, noen ganger helt forvandlet.
Hun brukte også bokstaver og ord som visuelle elementer. Ikke alt trenger å oversettes. Når man forsøker å redusere hvert tegn til en enkel betydning, forsvinner noe av bildets egenartede mystikk. Det er kanskje bedre å tenke på dem som et språk man kan kjenne rytmen i uten å snakke det flytende.
Hvorfor så nesten ingen verkene?
Hilma af Klint viste ikke den store abstrakte produksjonen på samme måte som sitt mer konvensjonelle maleri. Hun var også overbevist om at deler av arbeidet tilhørte et fremtidig publikum. I sine etterlatte instrukser anga hun at visse verk ikke skulle vises før etter hennes død.
Da hun døde i 1944, etterlot hun seg et svært omfattende kunstnerisk og skriftlig materiale. Det tok flere tiår før den abstrakte delen fikk et bredere kunsthistorisk gjennomslag. Utstillinger fra 1980-tallet og fremover endret bildet, og Guggenheims store New York-utstilling i 2018–2019 gjorde henne til et internasjonalt publikumsfenomen.
Var hun først med abstrakt kunst?
Det enkle svaret «ja» er fristende, men for grovt. Af Klint laget store ikke-figurative verk svært tidlig, før flere av kunstnerne som vanligvis står i standardhistorien om abstraksjon, hadde kommet dit. Samtidig arbeidet kunstnere i ulike land mot abstraksjon av forskjellige grunner, ofte uten kontakt med hverandre. Det interessante er derfor ikke å kåre én enslig vinner, men å forstå hvor tidlig og konsekvent hennes eget prosjekt var.
Slik fungerer Hilma af Klint i et hjem
Kunsten hennes tåler farge. I et ellers rolig rom kan et bilde fra De ti største bli det som får alt annet til å falle på plass. Motivene fra Svanen er ofte mer grafiske og fungerer godt i svart ramme. De store geometriske verkene kan gjerne få mer luft og en større størrelse enn man først tenker.
På en bildevegg kan det være fint å ikke bare kombinere Hilma med annen abstrakt kunst. En botanisk illustrasjon eller et historisk fotografi kan gjøre helheten mindre forutsigbar og samtidig speile hennes egen interesse for natur, vitenskap og det usynlige.
Se Historlys Hilma af Klint-postere →
For et mer konsentrert, geometrisk uttrykk er Altarpiece No. 2 et godt motstykke til de organiske formene i De ti største. Her finnes hele Historlys utvalg av Hilma af Klint-postere.
Vanlige spørsmål om Hilma af Klint
Hva er Hilma af Klint mest kjent for?
Hun er først og fremst kjent for sin tidlige abstrakte og symbolske kunst, særlig Maleriene til tempelet og serien De ti største.
Når ble De ti største malt?
Serien ble malt i 1907 og behandler ulike faser i menneskets liv.
Hvorfor ble ikke hennes abstrakte verk vist tidligere?
Hun holdt store deler av produksjonen utenfor den offentlige kunstverdenen og mente at enkelte verk var ment for et fremtidig publikum. Etter hennes død i 1944 tok det lang tid før materialet fikk bred oppmerksomhet.
Er Hilma af Klint den første abstrakte kunstneren?
Hun hører til blant de tidligste kunstnerne som skapte en omfattende ikke-figurativ produksjon. Å kalle én enkelt person «først» forenkler imidlertid en kunsthistorisk utvikling som fant sted parallelt flere steder.